Det nye kultur- og utdanningssenteret Čoarvemátta henter inspirasjon fra samisk kulturarv og tradisjonelle byggeskikker

Navnet Čoarvemátta kommer fra de samiske ordene for horn og rot, etter det innerste og sterkeste leddet på reinsdyrhornet, ringkransen. Dette symboliserer ulike kvaliteter og styrker og representerer elementer som forenes, slik Čoarvemátta vil være en samlende kraft for institusjonene som deler bygningen; Det samiske nasjonalteateret Beaivváš, og Den samiske videregående skole og reindriftsskole.

- Vi i Snøhetta er stolte av å ha bidratt til å få på plass dette etterlengtede og viktige bygget. Et kombinert teater og reindriftsskole er et morsomt program å jobbe med for en arkitekt. Det demonstrerer god arkitektur at to egentlig ikke-samkjørbare institusjoner kobles sammen på vellykket vis. Man oppnår en ekstremt god bruk av ressurser som vi også ser innenfor samisk håndverk, duodji, der det er et viktig prinsipp at alt fra dyret kan brukes til noe – skinnet, neseboret – og hornet, sier Kjetil Trædal Thorsen, partner og medgrunnlegger av Snøhetta. ​ ​

- Reinshornets innerste ledd symboliserer også ulike kvaliteter og styrker og representerer elementer som forenes, slik vi håper Čoarvemátta vil være en samlende kraft for institusjonene som deler bygningen, og samisk kultur generelt.

Design og arkitektur

Čoarvemátta, som offisielt åpnet 21. august 2024, er plassert i Kautokeino midt på Finnmarksvidda. Alle byggets fasader forholder seg på ulikt vis til de ulike landskapsrommene som omgir det.

Bygningen ligger lavt i landskapet, og har proporsjoner som harmonerer med åser og høyder - ingen skarpe vinkler bryter med de organiske formene. Det skrånende taket på to sider (nord, sør) minimerer prosjektets høydeeffekt sett på avstand, og danner samtidig en inngangssituasjon mot atkomsten fra sørvest.

Bygningen er formet som en forgrening med hovedinngang og vestibyle i sentrum - et samlingssted for både skolens og teaterets brukere. Herfra strekker bygget seg i tre ulike retninger – med én fløy hver for henholdsvis teater, verksteder og undervisningslokaler, og skolens administrasjon.

De buede linjene, vestibylen med overlys som fra en reahpen, et røykhull, og den synlige bærende limtrestrukturen i tre, er inspirert av lette trekonstruksjoner typisk for reindriftssamiske områder, som lávvuen.

- Formen på bygget springer ut fra ideen om å lage et enhetlig volum for teateret og skolen, og å samle funksjonene rundt et koblingspunkt - møteplassen. Det er også hentet elementer fra samisk byggeskikk – overlyset i vestibylen, den synlige bærekonstruksjonen, og det samlende taket med sin myke form som åpner seg mot inngangen, sier Bård Vaag Stangnes, Seniorarkitekt i Snøhetta og prosjektleder for Čoarvemátta.

Materialer og fargebruk

Byggets fasade har stående trekledning i malmfuru. Det massive taket måler 4930 m2 og er kledd med 34 000 løpemeter kebony. Alta-skiferen på teaterets gavlvegg er gjenbrukt fra bygdas gamle barneskole, som er revet.

Inne i vestibylen og gangene minner de polerte betonggulvene om bakken utenfor bygningen, med innslag av lokalt utvunnet stein, blant annet skifer og masikvartsitt, i forskjellige nyanser av grått og grønt.

Sentrum av bygningen, rundt foajé, vestibyle og teatersalene, er fargesatt med varme,røde nyanser. Deretter blir fargeskjemaet kjøligere jo lenger unna arnestedet man kommer, med blålige toner i hver ende av byggets fløyer. Kontraster mellom dører, vegger og gulv innenfor de ulike varmesonene har klare referanser til samisk fargebruk. Dette utgjør en sterk kontrast til byggets utside, som er hvitkledd store deler av året.

Landskapsprosjektet

Byggets form danner på naturlig vis tre uterom. Uterommet vendt mot sør utgjør hovedinngangen og et plassrom foran denne. Forplassen er et intimt og sirkulært rom med arrán, en bålplass, sittesteiner og et amfiteater. Sittesteinene er hentet fra vidda rett utenfor, og dette fleksible rommet kan brukes av både skole og teater.

Uteområdet på den andre siden av teaterfløyen er tiltenkt en røffere bruk for skolens byggfag, og er skjermet både visuelt og fra den rådende vindretningen.

Nord for bygget er det satt av store arealer for reingjerder, som knyttes direkte opp mot reindriftsavdelingen inne i bygget, med slakteri og kjøkken, og er bygget av lokale reineksperter. På østsiden møter vidda bygget på naturlig vis, og terreng og vegetasjon er søkt bevart så tett som mulig inn mot bygningen.

Naturlig grunnvarme

Čoarvemátta oppfyller kravene til betegnelsen passivhus, som innebærer at bygget er av meget høy kvalitet, med godt inneklima og ekstremt lavt energibehov. 

Bygget er 90% selvforsynt med energi til oppvarming og nedkjøling takket være 40 geobrønner som er boret om lag 250 meter ned i bakken. Brønnene forsyner to varmepumper som varmer og kjøler ned bygget, mens vekslere mot energibrønnene dumper overskuddsvarme tilbake igjen. På de kaldeste vinterdagene suppleres systemet med en EL-kjele som bistår med varme der det er behov.

Over hele byggeplassen er jord man har måttet fjerne blitt bevart, toppsjiktet er mellomlagret, og i ettertid tilbakeført på alle flater rundt bygget, slik at frølagrene er intakte.

Å tilbakeføre viddelandskapet tar tid, men er noe man bevisst ønsker å tillate da nye planter med nye røtter hindrer de opprinnelige frøene i å spire. På forplassen er det unntaksvis sådd noe gressfrø som NIBIO har innsamlet i Finnmark, for å tillate at denne blir raskere grønn.

- Den samiske kulturen har ingen tradisjon for å kultivere landskap til parker og byrom. Når du går ut av lavvoen, er du direkte i naturen – i landskapet, sier Thea Kvamme Hartmann, Senior landskapsarkitekt i Snøhetta.

- Mye av prosjektet har dermed handlet om å lage en strategi for hvordan området kan revegeteres og vidda vende tilbake til å omkranse bygget etter avsluttet byggeperiode.

Skiltprogram og design

Snøhetta står også bak skiltprogrammet, som først og fremst er funksjonelt, men – som bygget – har subtile referanser til tradisjonelt håndverk og materialbruk.

Skiltene er laget i pulverlakkert stål og furu, og de grafiske elementene, inkludert typografi og piktogrammer, speiler byggets linjeføring. For å oppfylle kravene om flerspråklighet (nord-, lule-, sørsamisk og bokmål), brukes ikonografi i stor grad for lesbarhet på avstand.

Spesiallaget kunst

KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, har vært ansvarlig for kunstanskaffelsen til Čoarvemátta. Totalt seks nye kunstverk er laget til den nye bygningen. Etter en lukket konkurranse ble Máret Ánne Sara (f. 1983) invitert til å utforme teaterets sceneteppe. Britta Marakatt-Labba (f. 1951) er én av Sápmis mest anerkjente samtidskunstnere, og har laget broderiet Miin Duoddarat / Våre vidder, med direkte referanser til teaterets historie, til bygningens allrom.

Messingrelieffet Beaivi ja biegga / Sol og vind (ferdigstilt 1996) av Iver Jåks (1932–2007) er flyttet fra den gamle skolebygningen til det nye bygget.

I tillegg til de nye verkene er to større, eksisterende kunstverk av to av Sápmis mest kjente og innflytelsesrike kunstnere, Aage Gaup (1943 –2021) og Iver Jåks (1932–2007), flyttet fra den gamle skolebygningen til det nye bygget.

​Les mer om prosjektet på Snøhettas nettsider: ​ 

Čoarvemátta

The Sámi National Theater Beaivváš and Sámi High School and Reindeer Husbandry School are two important cultural institutions of Sápmi – the cultural region traditionally inhabited by the Sámi people. To strengthen the two institutions’ cultural position, a shared cultural and educational...

snohetta

BILDER

Last ned eksteriørbilder
​Alle foto krediteres Lars Petter Pettersen/Snøhetta

Last ned interiørbilder
​Alle foto krediteres Lars Petter Pettersen/Snøhetta

Last ned detaljbilder
​Alle foto krediteres Lars Petter Pettersen/Snøhetta

Last ned plantegninger
​Krediteres: Snøhetta

FAKTA 

Felles bygning for Samisk nasjonalteater Beaivváš, og Samisk videregående skole og Reindriftsskole ​
​Sted: Kautokeino/Guovdageaidnu
​Størrelse: 7200 m2
​Typologi: Kultur- og undervisningsbygg. ​
​Status: Ferdigstilt
​Tidslinje: 2020-2024

Bygget oppfyller kravene til passivhus etter passivhusstandarden NS3701

Byggherre: Statsbygg
​Arkitektur, interiørarkitektur, landskapsarkitektur, grafisk design: Snøhetta
​Entreprenør: Econor

Samarbeidende partner, arkitekt: 70°N arkitektur

Samarbeidende partner, arkitekt/kunstner: Joar Nango

Kunstanskaffelse: KORO, kurator: Monica Milch Gebhardt

Kunstnere: Máret Ánne Sara, Laila Mari Brandsfjell, Fredrik Prost
​Ellen Berit Dalbakk/Rámavuol Elle Bigge, Merethe Ella Márjá Kuhmunen, Elle Valkeapää, Britta Marakatt-Labba, Iver Jåks, Aage Gaup.

Rådgivende Ingeniør, RIBr, RIBfy, RIB: Norconsult ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​
​Rådgivende Ingeniør, RIB Prefab: AB consult
​Rådgivende Ingeniør, RIAKU: Brekke og Strand
​Rådgivende Ingeniør, RIV: Afry ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​
​Rådgivende Ingeniør RIR: SWECO ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​
​Rådgivende Ingeniør, RIE: Rambøll ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​
​Rådgivende Ingeniør, RIveg: Asplan Viak ​ ​ ​ ​ ​ ​

KONTAKTER

Ida Halvorsen Kemp

Marketing Communication Manager, Snøhetta Oslo

• ida@snohetta.com
• +4740872072