Snøhetta med ny masterplan for ikoniske Paimio Sanatorium
Som del av et større prosjekt med å forme fremtiden til Aino og Alvar Aaltos ikoniske mesterverk Paimio Sanatorium, har Snøhetta utformet en masterplan for det tidligere tuberkulosesanatoriet og sykehuset. Forslaget bygger på den grunnleggende overbevisningen som preget Aalto‑parets arbeid: at arkitektur først og fremst eksisterer for å tjene menneskers velvære.
I tett samarbeid med Paimio‑stiftelsen ser Snøhetta for seg Sanatoriet som et kulturelt besøksmål som forener overnatting, velvære, kulturarenaer og rom for internasjonal dialog. Ambisjonen er at stedet skal bli en destinasjon for refleksjon, velvære og sosialt diplomati – et møtested hvor spørsmål om omsorg, design og vår felles fremtid kan utforskes.
Den tidligere kirurgfløyen foreslås transformert til et fleksibelt auditorium med en ny inngang for besøkende, mens pasientfløyen blir utviklet som en nedtonet hotell‑ og gjestedel. Gjenåpningen av de ikoniske solbalkongene, sammen med etableringen av et spa på grunnplanet med direkte tilgang til utearealer og skogen, viderefører Aaltoenes opprinnelige vektlegging av lys, luft, skog og pust som integrerte elementer i helbredelse – og bidrar samtidig til å sikre både byggets levetid og dets relasjon til naturen.
Med dyp respekt for arven etter Aino og Alvar Aalto – og særlig Paimio Sanatorium – tilnærmer vi oss dette prosjektet med en ambisjon om å åpne stedet for en gjennomtenkt fremtidig bruk.
Kjetil Trædal Thorsen, founding partner of Snøhetta
Bringer naturen nærmere
Kjetil Trædal Thorsen, grunnleggende partner i Snøhetta, sier:
«Med dyp respekt for arven etter Aino og Alvar Aalto – og særlig Paimio Sanatorium – tilnærmer vi oss dette prosjektet med en ambisjon om å åpne stedet for en gjennomtenkt fremtidig bruk. Forankret i forskning er hvert inngrep nøye vurdert, slik at bygningens integritet bevares samtidig som den får utvikle seg.»
En av strategiene som vurderes, er å bringe naturen nærmere bygningens bakre fasade gjennom etableringen av en ny inngang. Den eksisterende asfalterte forgården foreslås oppgradert med skiferdekke og beplantede områder.
Ved å introdusere en ny inngang med direkte adkomst til det fleksible auditoriet, kan arrangementer gjennomføres uavhengig av byggets daglige drift, samtidig som sirkulasjonen i området forbedres. Inne i auditoriet foreslås det å åpne opp rommet over to nivåer for å skape en større, fleksibel sal med plass til rundt 200 personer. Rommet er tenkt utformet med en vegg i bjørkelameller, som refererer til Aaltoenes arkitektoniske språk, og som integrerer både tekniske installasjoner og akustiske egenskaper.
Beskjedne inngrep med stor effekt
De eksisterende pasientrommene foreslås omgjort til hotellrom gjennom varsomme tilpasninger. Der badene tidligere var felles langs korridoren, introduseres nå rom av ulik størrelse – fra kompakte rom med delte fasiliteter, til rom med små, integrerte baderomsenheter og større rom med fullt utstyr.
Rommene viderefører Aalto‑parets opprinnelige tanker om pasientens omgivelser ved å bevare de opprinnelige proporsjonene. Overflatene vil rekonstrueres, mens nye elementer – som baderomsenhetene – utformes som frittstående møbler i lakkert bjørkefinér, slik at skillet mellom eksisterende og nytt fremstår tydelig.
Fra korridorene utenfor rommene er det tilgang til de ikoniske, langstrakte balkongene, som foreslås tilbakeført som åpne konstruksjoner uten de senere glassinnkapslingene.
Pleie uten en kur
Tegnet av Alvar og Aino Aalto og ferdigstilt i 1933, er Paimio Sanatorium et av modernismens sentrale verk. Bygget ble utformet som et instrument for helbredelse i en tid hvor det ikke fantes noen kur mot tuberkulose, og hver detalj ble tilpasset pasienten og forholdet mellom mennesket, lyset, luften og landskapet.
Sanatoriet fungerte først som behandlingssted for en utbredt og ofte dødelig sykdom, og senere som sykehus frem til midten av 2010‑tallet. Sammen med Viipuri bibliotek bidro det til å løfte finsk arkitektur frem på den internasjonale scenen og etablerte Aaltoene som sentrale skikkelser i modernismen.
(...) Snøhetta‑teamet (har) lykkes i å skape en gjennomtenkt balanse mellom bevaring og restaurerende arkitektur, samtidig som det åpner for nye ideer og fremtidsrettet tenkning som på en respektfull måte ivaretar arven etter Aino og Alvar Aalto.
Mirkku Kullberg, styreleder i Paimio Sanatorium Foundation
Mirkku Kullberg, styreleder i Paimio Sanatorium Foundation, sier:
«Konseptet som er foreslått, er internasjonalt relevant, intellektuelt ambisiøst, og tverrfaglig i sin natur. Under ledelse av Kjetil Trædal Thorsen har Snøhetta‑teamet lykkes i å skape en gjennomtenkt balanse mellom bevaring og restaurerende arkitektur, samtidig som det åpner for nye ideer og fremtidsrettet tenkning som på en respektfull måte ivaretar arven etter Aino og Alvar Aalto.
Masterplanen legger til rette for å bygge både nasjonale og internasjonale nettverk av partnere og samarbeidspartnere, og skaper dermed grunnlaget for en ny fremtid for Paimio Sanatorium.»
Inn i en ny epoke
Revitaliseringen av Paimio startet i 2020 med etableringen av Paimio Sanatorium Foundation, med mål om å ivareta Aalto-parets visjon og samtidig sikre en aktiv fremtid for stedet. Forskning har pekt på et velværesenter og hotell som den mest hensiktsmessige nye bruken, supplert med kulturelle aktiviteter. Dette har gjort det mulig å videreføre plan- og godkjenningsprosesser med støtte fra både nasjonale og internasjonale eksperter.
Paimio Sanatorium er blant Aalto‑lokasjonene som er foreslått innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, med en avgjørelse forventet i juli 2026.
Første fase av masterplanarbeidet er gjennomført i samarbeid med Helsinki‑baserte ALA Architects og Mustonen Architects, en av de fremste fagmiljøene på Aaltoenes bygde arv.
Last ned høyoppløselige bilder her
Illustrasjoner: Proloog/Snøhetta
Paimio sanatorium
- Paimio, Finland
- Ferdigstilt 1933
- Paimio sanatorium er tegnet av det finske arkitekt- og designparet Aino og Alvar Aalto, som regnes blant modernismens fremste skikkelser, særlig kjent for sin humanistiske og naturorienterte tilnærming til arkitektur
- Anlegget ble opprinnelig oppført som et sanatorium for tuberkulosepasienter og senere tatt i bruk som sykehus. I dag er det et viktig kulturminne og et populært reisemål.
- Bygningen er berømt for å ta utgangspunkt i den hvilende menneskekroppen – en idé som har formet både arkitekturen og detaljutformingen med pasientens behov og opplevelse i sentrum. Denne pasientorienterte tilnærmingen preger hele komplekset, fra overordnede volum og orientering til materialbruk og romlige kvaliteter.
- Eiendommen består av hovedbygningen samt fjorten tilhørende bygg, som samlet utgjør et helhetlig og nøye komponert anlegg.
- Sanatoriet ble fredet i 1993 i henhold til den finske bygningsvernloven. Det ble oppført på UNESCOs tentative verdensarvliste i 2004 og inngår i nominasjonen «Aalto Works».
Ida Halvorsen Kemp
Mirkku Kullberg